Matredding hjelper klimaet

August 8, 2019

Jeg har et mål om å gjøre hele Norge til matreddere. Fordi matproduksjon, hva vi spiser og matsvinn påvirker klimaet. Her kan vi alle være med og bidra.

 

 

 

 Foto: Christin Eide

 

Jeg sluttet i oktober 2017 i en trygg jobb som jeg faktisk elsket. Jeg satset videre på et noe utradisjonelt yrke som matredder. En påvirker som skal endre holdninger og atferd i positiv forstand.

 

Det begynner å haste
Hver og en av oss kaster i snitt 42,6 kg matavfall i året. Det skal halveres innen 2030. Det begynner å haste. Men ved å la det gå sport i matreddingen tror jeg jammen vi kan klare det.
Siste klimarapport fra FN viser at vi MÅ klare det. Produksjon av mat, hva vi spiser og matsvinn påvirker klimaet. Her kan du og jeg være med og påvirke i positiv forstand. 

 

Etter å ha drevet folkebevegelsen «Spis opp maten» i noen år ser jeg hva folk trenger. Positive dytt i hverdagen. Ikke skam. Ikke dårlig samvittighet. Derfor er det positivt at det har gått sport i å bli en matredder. Folk får en god følelse av det. De ønsker å bidra. Dette er med og endrer holdninger og etterhvert atferd. Men det er ikke gjort over natten. Arbeidet tar tid. Jeg gir meg ikke før hele landet er med.

 

Min oppvåkning
Etter 14 år i avfallsbransjen kjente jeg at det var tid for å gjøre noe annet. Det var tid for å bruke stemmen min på en ny måte. Jeg måtte fortelle hva jeg hadde sett. Det gjør nemlig noe med deg når du åpner avfallet til andre mennesker og ser hva de kaster. Hele pakker med laksefileter, pølsepakker, rosiner, fulle bokser med creme fraiche, hermetikk, sauseposer og mengder med brød og fin frukt. Jeg ble sjokkert. Totalt rystet. Har vi det for godt i Norge? Er maten for billig? Tjener vi for mye? Kan vi virkelig bare handle inn den maten vi vil og kaste den om vi får lyst på noe annet og dermed glemmer hva vi allerede har i kjøleskapet? Svaret er både ja og nei.

 

Ja, fordi funnene jeg gjorde i avfallet viser at mange må ha god råd. Statistisk sentralbyrå forteller at Norge i 2018 hadde Europas høyeste prisnivå for matvarer. Men ifølge Virke dagligvare, interesseorganisasjonen til norsk dagligvarehandel, så er vi blant landene som bruker aller minst av inntekten vår på mat. I Norge bruker vi rundt 11 prosent av lønnen på mat, mens i Albania bruker de 40 prosent av lønnen på mat. Det må jo bety at en stor prosentandel av befolkningen i Norge har et godt lønnet yrke og ikke bryr seg om prisen på mat. Dermed har de heller ikke et forhold til maten og mister mye av respekten de hadde til mat i tidligere tider.

 

Den skjulte fattigdommen er stor
Men jeg vil svare nei også. Det er ikke alle i Norge som kan handle inn masse mat og bare kaste det fordi man har glemt å spise det før det er blitt gammelt. Den skjulte fattigdommen i landet vårt er langt større enn de fleste vet. Over 500 000 mennesker i Norge lever under EUs fattigdomsgrense. Dette har jeg lært etter å ha jobbet litt med
Matsentralene rundt om i landet. De har et mål om å dele ut hele 3000 tonn mat i 2019. Dette er overskuddsmat fra grossister og dagligvarebransjen sine lagre. Mat som av ulike grunner ikke når butikkene, men unngår å bli kastet fordi Matsentralene tar imot den og omfordeler til noen som trenger den. Men 3000 tonn er faktisk ikke nok til å mette alle dem som trenger hjelp til å få mat på bordet hver dag. Bare dette er grunn nok til å bli flinkere på hjemmebane til å planlegge handling og spise opp det du faktisk handler inn.

 

Men poenget er altså ikke å gi deg en skamfølelse ved å kaste mat. Jeg tror ikke på at vi får endret atferd med det. Men erfaringene fra Matsentralene og det jeg selv har sett blir kastet i avfallet hjemme hos hver og en av oss viser at det er noe helt feil i verdikjeden til mat. Her bør det ligge motivasjon til endring. Spesielt når du få høre at nærmere 10 prosent av det globale klimagassutslippet kommer fra matsvinn. Og at mye av svinnet i Norge kommer fra husholdningene selv. Det betyr meg og deg.

 

Hva med forbrukerne?

Matvett, mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn, jobber aktivt med å redusere matsvinnet i matbransjen. Fokuset her er bedre enn noen gang før. Men hva med oss forbrukere? Hvem motiverer oss? Noen av mataktørene har stort fokus på både å redusere sitt eget og forbrukernes svinn. Men her må enda mer gjøres – og jeg mener det må gjøres på en positiv måte. La oss slutte å prate om matsvinn og heller snakke om matredding. Vis frem familiene som har tatt grep og nå sparer tusenvis av kroner hver måned fordi de kjøper nedpriset mat og faktisk spiser opp det de har handlet inn. Vis hvordan forbruker og matbransjen kan hjelpe hverandre. En av tingene «Spis opp maten» har spilt inn er at dagligvarebransjen skal sette opp skilt ved bananene: «Redd en singel banan»! Mange har begynt å gjøre dette og hva skjer? Jo, folk redder de single bananene som før lå igjen alene fordi folk heller ville ha en klase med bananer enn single bananer. Framtiden i våre hender la frem tall som viser at vi kaster i snitt 60 000 bananer i Norge hver dag. Vel, da må vi finne løsninger slik at vi kan gjøre noe med det. Som små enkle dytt og påminnelser. Det fungerer! Bare spør de butikkene som har satt opp skilt.

 

50 000 på Instagram
«Spis opp maten» runder straks 50 000 følgere på Instagram. Jeg legger daglig ut påminnelser, oppfordringer, gode historier, oppskrifter og annet for å motivere folk til å gjøre grep i sin hverdag. Jeg er også rundt omkring i landet og holder foredrag for barnehageansatte, skoleelever, studenter, bedrifter, dagligvarebransjen selv med flere. Tilbakemeldingene jeg får er herlige. Flere og flere vil være med og gjøre noe for klimaet og dette med mat er noe helt konkret alle kan begynne med. Og når man først er i gang med en positiv ting så pleier det å føre til flere positive ting.

 

Klimaforskere fremsnakker
Direktør ved Bjerknessenteret ved UiB, Tore Furevik, sa følgende til A-Magasinet fredag 2. august 2019: - Matproduksjon gir store utslipp. Tiltak for å få ned matsvinn er derfor veldig bra for klimaet.

Dette sa han i en reportasje der folkebevegelsen «Spis opp maten» ble trukket frem av klimaforskere og miljøaktivister som ett av 11 klimatiltak som faktisk fungerer. Jeg tror det fungerer fordi jeg ikke bruker pekefinger, men heller prøver å la det gå sport i det å være en matredder. Det gir en god følelse å være med og gjøre noe bra for klimaet. Så håper jeg en annen effekt vil bli at vi klarer å mette alle de sultne magene i tillegg.  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

#1 

Bruk sansene og ikke heng deg opp i datomerkingen. Lukt, smak og bruk!

 

#2

Ha en fast restedag i uken. Vi har restetorsdag. 

 

#3

Lag deilig lunch av middagsrestene. Plutselig dukker de andre på skolen, studiene eller arbeidsplassen opp med rester i matboksen også. Da har du påvirket positivt!

MATREDDER TIPS

© 2023 by Salt & Pepper. Proudly created with Wix.com