Ja eller nei til matkastelov?

February 22, 2018

Hva mener egentlig en folkebevegelse som jobber for å redusere matsvinn om en matkastelov? Vi mener selvsagt det er topp at politikerne har matsvinn på agendaen. Men at Stortinget nå ber regjeringen fremme forslag til en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og matvarebransjen kommer kanskje litt sent? Vi er mange som har klart å rokke både befolkning og bransje uten loven med oss. Spørsmålet er om en lov vil få enda mer fart på sakene?

 

MATSENTRALEN I BERGEN: Appelsiner som har blitt litt flekkete i skallet kom inn i store mengder til matsentralen i Bergen. Vi forbrukere må skjerpe oss og ikke alltid la utseendet telle. Disse her var søte og gode inni.

 

 

En ting er sikkert; det kastes alt for mye mat i Norge. Både hjemme hos oss som forbrukere, hos produsentene, grossistene, dagligvarebutikkene og andre steder i verdikjeden for mat. Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål om å halvere matsvinnet innen 2030. Dette er et mål vi skal og må nå. Men trenger vi en lov for å nå målet?

 

I juni i fjor ble en bransjeavtale for å redusere matsvinn underskrevet. Dagligvarehandelen forpliktet seg til å halvere svinnet med bransjeorganisasjonen Matvett i førersetet. Svært mange kjeder er godt i gang og ligger an til å nå målet. Andre ligger langt etter og trenger både motivasjon og holdningsendring for å halvere svinnet.

 

Hvorfor frykte en lov?
Jeg lurer rett og slett på hvorfor dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien frykter en matkastelov? Svært mange av dem er allerede godt i gang med å klare å nå målet om halvering på egenhånd. Jeg forstår at de ikke ønsker enda en lov når de viser til at dette fikser de på egenhånd. Men de som er flinke må nok få øynene opp for at det fortsatt er mange i klassen som ikke er like flinke. Du kan jo ta en tur etter stengetid og sjekke nedi spannet til en dagligvarebutikk. Fortsatt lever «søppeldykkerne» svært godt rundt omkring i landet. Noen steder er funnene deres skremmende.

 

Det særs positive med en lov er at det vil føre til at bransjen må bli enda mer åpen om sine nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn. Skal vi få ned svinnet er åpenhet en viktig faktor.

 

Hvordan skal praksisen bli?
Hvis politikerne innfører en matkastelov så lurer jeg på om de har tenkt på hvordan overskuddsmaten fra butikkene skal fordeles til dem som trenger det? I dag har vi flere Matsentraler rundt om i landet. Oslo er størst, med sentraler både i Bergen, Bodø, Tromsø, Trondheim, og snart i Stavanger og på Sørlandet.

 

90 tonn mat på tre måneder
Matsentralen i Bergen har i løpet av sine tre første måneder tatt imot 90 tonn mat. 90 tonn! Vanvittige mengder. De har lite ressurser, ja faktisk ikke en person på 100 prosent en gang. Men lederen av sentralen er en ildsjel som jobber på spreng for å få endene til å møtes og at all maten som kommer inn skal gå ut igjen. Hele 35 organisasjoner er hver uke og henter mat til trengende på sentralen. Maten som kommer inn på Matsentralen er det ikke noe gale med. Kanskje er det datoen som er for kort slik at maten ikke får gå fra lageret til butikken. Kanskje er det en kasse som har gått i gulvet og blitt ødelagt, eller det er rett og slett mat som skal ut av produksjon. Slik det er nå så henter Matsentralen i Bergen maten hos grossistene og lagerne. De henter maten, bringer den til sentralen og omfordeler den til organisasjonene der. Overskuddsmat direkte fra butikkene fins det ikke ordning på i Bergen enda, men her har Matsentralen Norge et eget prosjekt. Det skjer noe på denne fronten også.

 

Skal vi ha en matkastelov så må det gjøres noe med infrastrukturen. Vi må også ha en bedre støtteordning for sentralene. Det er kun Matsentralen i Oslo som mottar en liten skjerv statlig støtte. Så hvem skal betale for at maten skal doneres videre? Staten eller dagligvarebransjen eller grossistene og produsentene? Matsentralene kan ikke stå for all innhenting og utdeling uten at de har en pengestøtte i bunn. Noen må ta kostnadene. Det trengs også et stort apparat for å omfordele maten.  

 

Produserer vi for mye mat?
Akkurat dette poenget med at det er så mye mat viser jo at vi trenger en matkastelov. Eller det viser at produsenter, grossister og dagligvarebransjen må gå i seg selv. Produserer vi for mye mat? Importerer vi for mye? Er utvalget for stort for forbrukerne? Jeg mener vi må se på verdikjeden lenge før maten kommer ut i butikkene. Veksten i dagligvarebransjen stagnerte i fjor. Økningen var ikke så stor som den pleier. Flere fra dagligvarebransjen sier selv at dette kommer av at forbrukerne er blitt mer bevisste. Vi spiser opp mer av maten vi handler inn. Flere og flere kvitter seg med datoskrekken. Det skjer rett og slett mye positivt rundt dette med mat.

 

Det vi må passe på er at en matkastelov ikke bare forskyver matsvinnet i verdikjeden. Vi må passe på at det ikke er de frivillige organisasjonene som sitter igjen med mat som ikke kan spises. Eller at mat deles ut som ikke er god. Vi må også finne ut hvem som skal vurdere om maten er spisbar og skal doneres eller ikke. Dette må nesten ligge hos dagligvarebutikkene selv. Utgangspunktet er jo at de vil selge all maten de tar inn. Det blir en kostnad for dem om de må kaste mat. Det betyr igjen at alle incentiver for å redusere matsvinnet egentlig er på plass allerede. Når butikkene nå har fokus på å redusere svinn så får de også kontroll og oversikt over hvor mange penger de kaster i bosset ved å la god mat gå til spille. Ingen butikker ønsker å kaste penger. Dermed ønsker de heller ikke å kaste mat. Likevel er det alt for mange som fortsatt kaster spisbar mat.

 

Vi kan mette 800 000 munner
Det er utrolig at vi lever i et velferdssamfunn der vi diskuterer om vi skal ha en lov som bestemmer om dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien kan kaste spisbar mat eller ikke. Selvsagt skal ikke denne maten kastes. Vi kaster mat i Norge i dag som kan munne 800 000 sultne munner hvert år. Tallenes tale er klar. Vi må gjøre noe nå. Vi er i gang med mye bra og jeg håper alle fortsetter den gode jobben om det kommer en matkastelov eller ikke. Husk at vi er sammen om målet mot 2030; da skal vi ha halvert matsvinnet. Det klarer vi! Men da må alle bruke energien på å få til endring. Ikke bruk energien på å diskutere om vi skal ha en matkastelov eller ikke. Uansett hva som skjer så klarer vi å innrette oss. Vi er på vei til å bli en nasjon med matreddere!

 

 

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

#1 

Bruk sansene og ikke heng deg opp i datomerkingen. Lukt, smak og bruk!

 

#2

Ha en fast restedag i uken. Vi har restetorsdag. 

 

#3

Lag deilig lunch av middagsrestene. Plutselig dukker de andre på skolen, studiene eller arbeidsplassen opp med rester i matboksen også. Da har du påvirket positivt!

MATREDDER TIPS

© 2023 by Salt & Pepper. Proudly created with Wix.com