Mister mat næringsinnhold etter dato?

Hva skjer med maten etter dato? Blir den dårligere? Mister den noe av næringsinnholdet? Gir den oss mindre vitaminer og tilskudd enn det den gjorde før dato?

Dette spørsmålet har jeg fått fra flere, blant annet fra en av landets beste treningsinstruktører. Han er opptatt både av trening og kosthold – og ønsker å være en matredder. Men blir maten dårligere etter dato? Mindre bra for kroppen?

Tre fagpersoner har svart Jeg kontaktet tre ulike ernæringsfysiologer hos melk.no, frukt.no og MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no) svarte at de ikke kjenner til at det er gjort analyser av innholdet etter best før dato for å sammenligne næringsinnholdet med næringsinnhold før dato.

Begrenset påvirkning -Det vi vet er at de få bakteriene som er i meieriprodukter gradvis vil spalte melkeproteiner og fett under lagring. Dette tror vi har begrenset påvirkning på næringsinnholdet, forteller Mona Bjelland som er fagsjef for ernæring på Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Dette var interessant for det forteller oss det både vi og Q-meieriene sier: Best før, men ikke dårlig etter! Les gjerne litt mer om dette på melk.no sine egne sider: Melken er holdbar lenger enn du tror

Levende varer

Hos frukt.no fikk vi et fyldig og interessant svar fra Cathrine Øverås Frisvold, hun er ernæringsfaglig rådgiver hos Opplysningskontoret for frukt og grønt. Hun skriver:

Frukt, bær, grønnsaker og potet er levende varer som fortsetter å puste etter innhøsting. Derfor vil lagring, transport, emballasje og tilberedning være faktorer som avgjør hvordan næringsinnholdet holder seg frem til produktene spises. Fordi disse varene er vår viktigste kilde til vitamin C, nevnes ofte dette vitaminet når vi snakker om næringsinnhold i denne varegruppen. Vitamin C er et sårbart vitamin som påvirkes av ytre faktorer, som f.eks. temperaturforskjeller. Vi vet at nivået av C-vitamin synker noe, både når man lagrer maten og tilbereder den. Det er likevel viktig å huske at nivået av næring fortsatt er høyt når vi spiser varen, selv om den har ligget en stund. Frukt, bær, grønnsaker og poteter er vår viktigste kilde til vitamin C, og det er ingenting som tyder på mangel av vitamin C i den norske befolkningen. Så lenge varen ser ok ut og ikke lukter vondt, er det bedre å spise den enn å ikke gjøre det – både for helsen og miljøet.

Tilberedningen er viktig Cathrine forteller også at hun tror tilberedning av maten har mer å si enn hvor fersk varen er.

-Spis frukt og grønnsaker rått, og veldig gjerne med skall på (f.eks. for epler og potet). Dersom du varmebehandler vil damping og woking være gode alternativer for å beholde mest mulig næring. Og jo kortere tilberedning – jo bedre. Spis maten så raskt som mulig etter tillaging - og spis opp alt, oppfordrer Cathrine oss.

Den oppfordringen liker selvsagt vi!

Handler om mattrygghet Trine Thorkildsen, ernæringsfaglig sjef hos MatPrat, sier at næringsinnholdet i kjøtt etter dato, ikke er det viktige spørsmålet for kjøtt, men at det først og fremst handler om mattrygghet.

-Hva som eventuelt skjer av endringer i næringsinnhold etter at kjøtt og kjøttprodukter har gått ut på dato er ikke noe jeg kjenner til at har blitt undersøkt, men disse vil mest sannsynlig være minimale/ubetydelige for kjøtt – og uten praktisk betydning, sier Trine.

Bruk sansene! Hun forteller at helt kjøtt av storfe, lam og vilt (altså hele kjøttstykker som ikke er bearbeidet) kan merkes med Best før-dato. Dette betyr at slike kjøttstykker som regel er like bra noen dager over datomerkingen såfremt det er oppbevart riktig. Her må man bruke sansene: se og lukte. Spekeskinke, fenalår og bacon er andre eksempler på kjøttprodukter som kan merkes med Best før.

Oppmalte/kvernede kjøttprodukter, som kjøttdeiger og farser, karbonader, kjøttboller etc merkes med Siste forbruksdag. Det gjør også skivet pålegg som roastbiff, servelat og kokt skinke. Denne typen produkter kan ha sykdomsfremkallende bakterier selv om de lukter helt fint.

Norske egg holder seg også gode og trygge lenge over datostemplingen, så lenge skallet er helt og eggene er oppbevart kjølig.

Teknologiske løsninger -Det er aktører i kjøttbransjen som jobber for å finne teknologiske løsninger som gjør det mulig å merke flere produkter med Best før, avslutter Trine.

Konklusjonen fra de tre ernæringsekspertene er med andre ord at mat som har passert dato inneholder de samme næringsstoffene som før dato. Det viktige er at vi bruker sansene. Se, smak og lukt er noe vi må ha med oss i hverdagen hele tiden. Fokuser mer på sansebruk enn på å studere datoen. For maten gir deg samme dose vitaminer og energi, enten den er før eller etter dato!